Kommentar til regnskapet
Regnskapet rapporteres i henhold til IFRS® Accounting Standards som er godkjent av EU, regnskapsloven og forskrift om årsregnskap for banker mv.
Styret mener at årsrapporten, resultatregnskapet og balansen med tilhørende noter gir et tilstrekkelig grunnlag for å bedømme bankens virksomhet og stilling ved årsskiftet.
Årsregnskapet er avgitt under forutsetning om fortsatt drift, en forutsetning styret bekrefter er til stede gitt bankens finansielle stilling og egenkapital. Styret kjenner ikke til vesentlige usikkerheter som vil kunne ha betydning for vurdering av bankens årsregnskap
Skagerrak Sparebank fikk i 2024 et resultat før skatt på 372,9 millioner kroner mot 174,3 millioner kroner i fjor. Resultatet etter skatt ble på 292,7 millioner kroner mot 139,5 millioner kroner i 2023. Resultatet gir en egenkapitalavkastning på 11,2 prosent mot 8,8 prosent i 2023.
Resultat etter skatt (proforma) ble 304,2 millioner kroner og en egenkapitalavkastning på 8,9 prosent for 2024.
Resultat etter skatt
292,7
millioner kroner
Resultatet er drevet av økte renteinntekter, både fra egen bok og EBK-porteføljen. I tillegg bidro verdiendring på aksjeinvesteringer og lavere kostnader til at resultat etter skatt økte med 61,2 millioner kroner (proforma) mot fjoråret.
Totalresultatet, som inneholder verdiendringene på eierpostene i Eika Boligkreditt og Eika Gruppen AS, endte på 255,6 millioner kroner tilsvarende en egenkapitalavkastning på 9,2 prosent.
Netto renteinntekter
Bankens netto renteinntekter økte fra 272,7 millioner kroner i 2023 til 540,4 millioner kroner i 2024. Målt mot bankens gjennomsnittlige forvaltningskapital økte rentenettoen fra 2,12 prosent i 2023 til 2,22 prosent i 2024. Markedsrentene har vært stabile gjennom hele 2024, og banken har ikke gjennomført større renteendringer på innskudd- eller utlånsporteføljen i 2024. Rentenetto regnet basert på proformatall viser en økning fra 2,14 prosent i 2023 til 2,15 prosent i 2024.
Andre driftsinntekter
Andre driftsinntekter inkluderer bankens inntekter fra blant annet salg av forsikrings- og spareprodukter, gebyrer, utbytter og resultat fra finansielle investeringer samt renteinntekter fra utlån i Eika Boligkreditt.
Andre driftsinntekter økte fra 88,3 millioner kroner i 2023 til 187,3 millioner kroner i 2024. Hovedårsaken til økningen, utover fusjon, er økte inntekter på bankens portefølje i Eika Boligkreditt og positive bidrag fra verdipapirinvesteringer.
Aksjepostene innregnet i resultatet og bidro i 2024 med en gevinst på 34 millioner kroner. Investeringen i Lea Bank hadde en gevinst på 11,5 millioner kroner som følge av at aksjekursen økte fra 7,8 kroner til 10,4 kroner. Ellers bidro både styrket dollarkurs og stigende aksjekurs til en gevinst på bankens aksjer i Visa Inc. på 11,9 millioner kroner.
Bankens portefølje i Eika Boligkreditt (EBK) er om lag 9.212 millioner kroner ved utgangen av 2024. Bankens inntekter fra denne porteføljen fremkommer som en provisjonsinntekt i bankens regnskap, og er ikke inkludert i netto renteinntekter. Marginen på utlån plassert i EBK har hatt en positiv utvikling etter hvert som markedsrentene begynte å falle mot slutten av året. Provisjonsinntekter fra EBK-porteføljen var om lag 60 millioner kroner i 2024.
Totale netto provisjonsinntekter var 121,7 millioner kroner i 2024, mot 60 millioner kroner i 2023. Provisjonsinntekter for bankene samlet (proforma) i 2023 var 106,2 millioner kroner. Økningen sammenlignet med fjoråret skyldes hovedsakelig økte marginer fra EBK-porteføljen. I tillegg økte provisjonsinntekter fra salg av spareprodukter, mens provisjonsinntekter fra forsikringssalg ble redusert. Årsaken til redusert provisjon fra forsikringssalg var at banken ikke utløste vekstprovisjon for 2024.
Driftskostnader
Driftskostnadene i 2024 utgjorde 340,5 millioner kroner mot 177,6 millioner kroner i 2023.
Lønn- og personalkostnadene har økt fra 74,9 millioner kroner til 166,3 millioner kroner i 2024. Økningen skyldes i all hovedsak fusjon med tilhørende økning i antall ansatte. I tillegg har året vært preget av merarbeid og engangskostnader som en følge av fusjonen.
Andre driftskostnader har økt fra 93 millioner kroner til 157,5 millioner kroner i 2024. Korrigert for sammenslåingen, viser driftskostnader en fallende utvikling. Dette til tross for høye kostnader, både direkte og indirekte, som følge av fusjonsarbeid i 2024. 2023 var imidlertid preget av høye engangskostnader som følge av bytte av kjernesystem. Det forventes at utviklingen i andre driftskostnader vil fortsette å falle i årene fremover, både som følge av lavere IKT-kostnader og synergiuttak etter fusjon.
Kredittap på utlån og garantier
Tap på utlån og garantier utgjorde 14,3 millioner kroner i 2024 sammenlignet med 9,1 millioner kroner i 2023. Målt som prosentandel av gjennomsnittlig brutto utlån, utgjør tap i 2024 0,09 prosent mot 0,11 prosent i 2023.
Med bakgrunn i de siste års økte markeds- og makroøkonomiske usikkerheter som følge av både Covid-pandemien og etterfølgende markert økning i markedsrenter, har banken innregnet en generell tilleggsnedskrivning av utlån i balansen. Bankens utlånsportefølje har imidlertid håndtert den siste tids utfordringer på en god måte. Basert på makroøkonomiske utsikter og forventninger til utviklingen i markedsrentene, vil tilleggsnedskrivningene gradvis reduseres i periodene fremover, gitt at utviklingen blir som ventet.
I 2024 ble om lag 10,2 millioner kroner resultatført (inntekt) som følge av tilbakeføring av nedskrivninger, fordelt på 3. og 4. kvartal.
Bankens utlånsportefølje innehar en moderat kredittrisiko og utsatte engasjementer har blitt jevnlig fulgt opp i tråd med gjeldende policy.
Kapitaldekning – soliditet
Bankens soliditet er betydelig styrket i 2024.
Egenkapitalen var ved årsskiftet 3.685 millioner kroner mot 1.859 millioner kroner ved utgangen av fjoråret. Avsatt utbytte på 126,2 millioner kroner er inkludert i bankens opptjente egenkapital pr. 31.12.2024.
Banken har frem til 4. kvartal 2024 praktisert å ta eierandeler i selskaper som forholdsmessig konsolideres inn til fradrag i ren kjernekapital i morbanken. Dette prinsippet har banken endret, i likhet med resten av bankene i alliansen, ved rapportering for 4. kvartal 2024 i samsvarer med unntaksregelen i beregningsforskriften § 18 bokstav c, som tilsvarer artikkel 49.2 i CRR. Dette medfører at banken havner under terskelverdi på 10 prosent for fradrag, og gir en økning i kapitaldekning på morbank-nivå. Prinsippendringen medfører ingen endring for de forholdsmessig konsoliderte tallene.
Ved utgangen av året var netto ansvarlig kapital 3.727 millioner kroner og beregningsgrunnlaget på 13.284 millioner kroner. Det ga en kapitaldekningen ved utgangen av året på 28,06 prosent, mot 23,33 prosent i fjor. Kjernekapitaldekningen utgjør 26,25 prosent i 2024 mot 21,23 prosent i 2023, mens ren kjernekapital er beregnet til 25,01 prosent mot 19,22 prosent i fjor.
Uvektet kjernekapitalandel (LR) er beregnet til 12,17 prosent ved utgangen av 2024, mot 10,03 prosent i fjor.
Bankens forholdsmessige konsolidering av selskaper i samarbeidende gruppe, inklusive Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS, gav en kapitaldekning på 23,40 prosent, kjernekapitaldekning på 21,47 prosent og ren kjernekapitaldekning på 20,11 prosent. Konsolidert LR utgjør 9,09 prosent pr 31. desember 2024.
Styret anser bankens soliditet som god ved utgangen av 2024.
Balansen
Banken har i store deler av året hatt fokus på vellykket gjennomføring av juridisk og teknisk fusjon. Særlig i første halvår påvirket dette organisasjonens prioriteringer som medførte en generell lavere volumvekst. Veksten tiltok i årets andre halvår.
Forvaltningskapitalen.
Forvaltningskapitalen var 26.940 millioner kroner ved årsskiftet. Dette er en økning på 13.709 millioner kroner fra 2023. Sum forretningskapital, inklusive lån formidlet til Eika Boligkreditt AS, var 36.152 millioner kroner pr. 31.12.2024.
Nedskrivninger på utlån
Brutto utlån til kunder var 21.443 millioner kroner mot 10.140 millioner kroner i 2023. Banken har i 2024 hatt en økt kredittvekst tilsvarende 111,5 prosent på egen balanse, mye grunnet innregning av porteføljene fra Larvikbanken og Andebu Sparebank i forbindelse med fusjonen. Utlånsvekst inklusive overføringer til Eika Boligkreditt AS (EBK) har vært på 15.810 millioner kroner som tilsvarer en samlet kredittvekst på 106,3 prosent i 2024. Ved årsskiftet har banken en låneportefølje på 9.212 millioner kroner i EBK. Utlånsvolumet i EBK inngår ikke i bankens balansetall. Målt mot proformatall for 2023 har utlånsveksten for utlånsporteføljen, inklusive EBK, vært på 4,5 prosent i 2024.
Innskudd fra kunder
De samlede innskudd fra kunder var 16.648 millioner kroner ved utgangen av året mot 8.157 millioner kroner i 2023. Innskuddsveksten var 104 prosent i 2024. Innskuddsdekningen ved utgangen av 2024 var 77,3 prosent mot 79,9 prosent ved utgangen av 2023.
Økningen i kundeinnskudd, uten effekten av fusjon, er om lag 0,9 prosent, tilsvarende 145 millioner kroner.
Likviditet og finansiering
Banken har totalt utestående obligasjonslån med bokført verdi på 6.167 millioner kroner ved utgangen av kvartalet. Banken har gjennom hele året opplevd god tilgang til finansiering og likviditet ved behov.
LCR (Liquidity Coverage Ratio) er et regulatorisk krav som sikrer at banken har tilstrekkelig likvide midler til å dekke kortsiktige forpliktelser i en stresset situasjon. Bankens minstekrav er til enhver tid 100 prosent dekning. Ved utgangen av 2024 var bankens dekning 252 prosent, som gir god margin til regulatorisk krav.
NSFR (Net Stable Funding Ratio) er et regulatorisk krav som sikrer at banker har en stabil finansieringsstruktur over lengre tid. Bankens minstekrav er til enhver tid 100 prosent dekning. Ved utgangen av 2024 var bankens dekning 162 prosent. Også for NSFR er det god margin til regulatorisk krav.
Kontantstrømoppstilling
Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er endret fra -248 millioner kroner i 2023 til -961 millioner kroner i 2024. Veksten i utlån på egne bøker har vært større enn innskuddsveksten i 2024. Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter er 895,6 millioner kroner i 2024, og skyldes i stor grad netto kontantbeholdning ved fusjon.
Risikoområder
En effektiv risikostyring er et viktig element for at banken skal nå sine strategiske målsettinger. Banken har etablert egne risikostrategier, der det er konkretisert styringsmål og rammer. Disse strategiene revurderes minst årlig i sammenheng med bankens øvrige planprosesser.
Utviklingen i risikobilde rapporteres periodisk til styret. En viktig del av bankens risikostyring er vurdering av totalkapitalbehov (ICAAP – Internal Capital Adequacy Assessment Process). I denne prosessen foretas det vurderinger av risikoer banken er eksponert mot med tilhørende vurdering av styring og kontroll. Basert på denne vurderingen foretas en beregning av kapitalbehovet
Kredittrisiko
Banken har etablert rammer basert på vedtatt risikotoleranse og overordnet strategi for kredittområdet. Bankens kredittrisiko skal være moderat. Bankens policy for kredittrisiko beskriver krav, rammer og organisering på kredittområdet. Risikoen styres i tillegg gjennom rutiner og retningslinjer. Banken har etablert en fullmaktsstruktur ved innvilgelse av lån og kreditter, og har for større kredittsaker etablert en kredittkomité bestående av blant annet av administrerende direktør, kredittsjef og direktør bedriftsmarked.
Lån og kreditter gis bare til personer og selskap som har evne og vilje til å betjene sin gjeld med løpende inntekter eller inntjening fra sin virksomhet. Banken beregner kundens evne til å betjene gjelden (likviditetsoverskudd) med utgangspunkt i inntekter, utgifter, samt renter og avdrag. Kundens evne til å tåle likviditetssvingninger på kort og lang sikt skal også tillegges vekt.
Alle lån og kreditter etableres som hovedregel med første prioritet i betryggende sikkerhet. Banken har retningslinjer som definerer hvilke verdier av de ulike sikkerhetstyper banken legger til grunn for å vurdere sikkerhetsdekningen av et engasjement.
Likviditetsrisiko
Bankens policy for likviditetsrisiko fastsetter krav og rammer for styring av bankens likviditetsrisiko. Med likviditetsrisiko forstås risikoen for at banken ikke klarer å innfri sine gjeldsforpliktelser. Likviditetsrisiko er også risikoen for at banken ikke kan refinansiere sin gjeld og/eller finansiere sin aktivitet uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på likvide eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering.
Bankens likviditetsrisiko skal være lav. Dette innebærer at banken skal være forsvarlig og langsiktig finansiert, i hovedsak med innskudd, og banken skal ha en likviditetsbuffer som sikrer tilgang på finansiering i krisesituasjoner. Likviditetsbuffer er en betegnelse på de ulike likviditetsreserver som banken har. Det er definert størrelse på likviditetsbufferen som følges opp i hver rapportering av likviditetsprognoser.
LCR (Liquidity Coverage Ratio) er myndighetenes mål for størrelse og kvalitet på likviditetsreservene. Banken skal til enhver tid ha en LCR som tilfredsstiller kravet fra myndighetene.
Markedsrisiko
Bankens policy for markedsrisiko fastsetter rammer for tillatte instrumenter, samt rammer for renterisiko og valutarisiko. Rammene er basert på vedtatt risikotoleranse og overordnet strategi for området. Risikoen styres i tillegg gjennom etablerte rutiner og retningslinjer.
Bankens markedsrisiko skal være moderat.
Bankens verdipapirportefølje skal først og fremst sikre at banken har en tilfredsstillende likviditetsbeholdning av lett omsettelige verdipapirer (LCR-kvalitet). Beholdningen skal også sikre at banken har tilgang på likviditet i en normalsituasjon og i en krisesituasjon. Banken ønsker i noen grad å ta markedsrisiko for å øke avkastningen ut over det som følger av denne likviditetsforvaltningen. Dette er gjort ved at styret har satt rammer for omløpsaksjer og industriobligasjoner.
Operasjonell risiko
Bankens operasjonelle risiko skal være moderat. IKT-systemene, som er forretningskritisk for banken, har gjennomgått oppdateringer og forbedringer løpende og alle systemene har vært stabile gjennom hele året. Banken byttet kjernesystemleverandør fra SDC til TietoEvry i 2023. Byttet av kjernesystem har ikke medført driftsmessige utfordringer i etterkant.
I 2024 har banken gjennomført både juridisk og teknisk fusjon. Gjennomføringen har blitt utført i tråd med plan og det er ikke avdekket driftsmessige utfordringer.
Styring og kontroll
Banken har etablert gode styringsrutiner for alle områder. Alle policydokumenter og rutiner oppdateres minimum en gang per år.
Banken jobber daglig med å vurdere, styre og redusere operasjonell risiko. Dette gjøres blant annet gjennom:
- Etablerte retningslinjer for vesentlige risikoer og forretningsområder
- Rapportering av operasjonelle hendelser til styret
- Styrerapportering av «kritiske risikoindikatorer» for operasjonell risiko (KRI)
- Årlig internkontrollgjennomgang
- Arbeid utført av uavhengig risikostyrings- og compliancefunksjon
Utsikter fremover
Banken ser optimistisk på det kommende året, med forventninger om fortsatt vekst og styrket posisjon i markedet. Fusjonen med Larvikbanken og Andebu Sparebank har skapt en robust og konkurransedyktig bank som er godt posisjonert for fremtiden. Det vil arbeides videre med effektivisering av bankens prosesser og realisering av synergieffekter etter fusjonen. Endringene i kapitaldekningsregelverket (CRR3), som trer i kraft 1. april 2025, vil medføre styrket kapitaldekning for banken som sikrer at banken har soliditet til videre vekst.
Den geopolitiske uroen, spesielt knyttet til konfliktene i Ukraina og Midtøsten, kan føre til økt usikkerhet i rentemarkedet og kan medføre færre rentekutt i 2025 enn hva som tidligere var forventet. Det er også usikkerhet rundt inflasjon og risikopåslag på bankens finansiering.
Styret anser at banken er godt rustet til å møte disse usikkerhetene og ser frem til et år med nye muligheter og fortsatt lønnsom vekst.
Styrets forslag til disponering av årets overskudd (i hele tusen)
Basert på resultat for 2024 foreslår styret et kontantutbytte på 8,5 kroner pr. egenkapitalbevis. I tillegg til utbytte foreslås i overkant av 96 millioner kroner disponert til bankens gavefond for 2024. Dette sikrer likebehandling mellom bankens kapitalklasser.
| Resultat etter skatt | 292.742 | |
|---|---|---|
| Resultat tilført hybridkapitaleiere | 14.799 | |
| Resultat til disponering | 277.943 | |
| Til utbytte | 126.200 | |
| Til utjevningsfond | 31.561 | |
| Til gavefond/-midler | 96.139 | |
| Til sparebankens fond | 24.043 |
Porsgrunn. 31.12.2024 / 13.03.2025
I styret for Skagerrak Sparebank
(signert digitalt)
Are Støen Stokstad
Styreleder
Roy Vike Vardheim
Styrets nestleder
Ingrid Knotten Haugberg
Styremedlem
Linn Therese Bekken
Styremedlem
Roy Thomas Johannessen
Styremedlem
Astri Ellegård-Jacobsen
Styremedlem
Pål Ringholm
Styremedlem
Kjersti Røneid Larsen
Styremedlem
(Ansattes representant)
Morten Bryne
Styremedlem
(Ansattes representant)
Jan Kleppe
Administrerende direktør

