ÅRSRAPPORT 2025

Norsk økonomi hadde en moderat oppgang i 2025, etter to svakere år. Årsveksten i BNP for Fastlands-Norge anslås til 1,8 prosent målt i faste priser, drevet av gradvis bedring i innenlandsk etterspørsel og fortsatt høy aktivitet i petroleumsrelatert leverandørindustri. Inflasjonen fortsatte ned, men holdt seg fremdeles over det langsiktige målet til Norges Bank. Konsumprisindeksen steg 3,2 prosent fra desember 2024 til desember 2025, mens underliggende prisvekst (KPI-JAE) var 3,1 prosent. Gjennom året fortsatte Norges Bank med en innstrammende pengepolitikk, men senket styringsrenten ved to anledninger; juni og september. Etter to rentekutt var styringsrenten ved utgangen av året på 4 prosent. Norges Banks rentebane peker mot gradvise kutt i 2026, og årene fremover.

Husholdningenes kredittvekst tiltok noe gjennom året. Tolvmånedersveksten i husholdningenes gjeld var 4,8 prosent ved utgangen av desember 2025, etter en gradvis oppgang fra lavere nivåer tidligere i perioden. Boligmarkedet var mer balansert enn de foregående årene. Bruktboligprisene økte 5,0 prosent i 2025 (nominelt). Prisene på nye boliger var samtidig 6,0 prosent høyere i 4. kvartal 2025 enn i 4. kvartal 2024. På tilbudssiden var igangsettingen fortsatt lav i store deler av året, selv om enkelte indikatorer pekte på normalisering mot slutten av 2025.

Banksektoren leverte fortsatt solide resultater, men noe svakere rentemarginer enn rekordåret 2024. Samlet resultat før skatt utgjorde 1,4 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2025 (ned 0,1 prosentenhet) og egenkapitalavkastningen var 14,0 prosent, men med betydelig variasjon mellom bankene og grupper av banker. Tap på utlån økte moderat til 0,14 prosent, mens misligholdte engasjementer var 1,3 prosent ved årsslutt. Utviklingen reflekterer lavere netto renteinntekter relativt til balansen, noe høyere kostnader og fortsatt lave, men økende tap – særlig innen deler av eiendomsutvikling. Norges Bank vurderte samtidig det finansielle systemet som robust, men med forhøyet risiko knyttet til internasjonal usikkerhet og sårbarheter i eiendomsmarkedene.

Arbeidsmarkedet i Vestfold og Telemark var samlet sett stabilt i 2025, men med noe høyere arbeidsledighet enn landsgjennomsnittet. Ved utgangen av året var 2,3 prosent av arbeidsstyrken registrert som helt arbeidsledig i regionen, mot 2,1 prosent nasjonalt. Arbeidsledigheten holdt seg gjennom året på et relativt lavt nivå, men økte noe sammenliknet med tidligere år. Dette reflekterer blant annet lavere aktivitet i enkelte deler av privat sektor, særlig innen bygg og anlegg, industri og varehandel, som er næringer med stor betydning for regionens sysselsetting.

Vestfold og Telemark har over tid hatt en næringsstruktur med høy andel sysselsatte i konjunkturfølsomme bransjer. I 2025 ble dette særlig synlig gjennom et krevende år for bygg- og anleggsnæringen, med færre nye prosjekter og noe økt bruk av permitteringer. Samtidig var etterspørselen etter arbeidskraft fortsatt god innen helse- og omsorgstjenester, serviceyrker og deler av industrien. Offentlig sektor bidro også i 2025 til å stabilisere sysselsettingen gjennom aktivitet innen helse, utdanning og offentlige tjenester.

Boligmarkedet i Vestfold og Telemark hadde en moderat utvikling i 2025, i tråd med den nasjonale trenden. Boligprisene økte samlet sett gjennom året, men svakere enn i flere andre deler av landet. Regionen opplevde perioder med både prisoppgang og lokal prisnedgang, særlig i deler av Telemark, men helhetsbildet var et stabilt bruktboligmarked med god omsetning. Den moderate prisutviklingen bidro til å holde husholdningenes økonomiske belastning under kontroll, samtidig som aktiviteten i eiendomsmarkedet opprettholdt etterspørsel etter tilknyttede tjenester.

Den økonomiske aktiviteten i regionen var i 2025 preget av rentenivået og økt kostnadspress, men også av god konkurransekraft i eksportrettet industri. Den svake kronekursen bidro til å støtte deler av industrien, særlig virksomheter rettet mot eksportmarkeder. Samtidig rapporterte bedrifter i Norges Banks regionale nettverk om stabile, men noe dempede vekstutsikter. Særlig svakhet innen bygg og anlegg, mens øvrige næringer i hovedsak opplevde normal aktivitet.

Samlet sett var den økonomiske aktiviteten i både Vestfold og Telemark relativt høy i 2025, til tross for et krevende kostnads- og rentebilde. Arbeidsledigheten var lav i historisk sammenheng, men høyere enn landsgjennomsnittet og utviklingen understreker regionens sårbarhet for konjunkturomslag i privat sektor. Usikkerheten fremover knytter seg særlig til utviklingen i rente- og boligmarkedet, men Norges Banks vurdering er at rentetoppen trolig er nådd. Videre utvikling vil blant annet avhenge av kronekurs, inflasjon og hvordan etterspørselen i både privat og offentlig sektor utvikler seg.

Finansmarkedene var relativt stabile gjennom hele 2025. Til tross for geopolitisk uro og inflasjon over sentralbankenes mål, har kredittpåslagene vært stabile og fallende gjennom året. Inflasjonen har falt hos flere av våre handelspartnere og det er gjennomført rentekutt i flere land gjennom året. Norges Bank senket styringsrenten ved to anledninger, i juni og i september, med 25 basispunkter i hvert tilfelle. Tre måneders NIBOR, den mest sentrale referanserenten for banken, har ligget mellom 4,67 og 4,05 prosent gjennom 2025.

Med bakgrunn i endringer i styrings- og markedsrenter har banken justert både innlån- og utlånsrentene i våre porteføljer. Effekten av begge renteendringene fikk først fullt gjennomslag i bankens porteføljer mot slutten av året.

Første halvår var preget av stor vekst både i utlån til og innskudd fra kunder. Særlig NORDirekte opplevde betydelig utlånsvekst som følge av forskuttering av sentralbankens rentekutt. Utlånsporteføljen til NORDirekte økte med om lag 1.200 millioner kroner i årets første halvdel, og utgjorde om lag halvparten av bankens utlånsvekst. Bankens utlånsvekst avtok imidlertid i andre halvår og utgjorde i underkant av 500 millioner kroner totalt.

I april ble nytt kapitalkravsregelverk (CRR 3) innført i Norge. Endringene fra regelverket for standardmetoden innebærer mer risikosensitive risikovekter enn i CRR2, særlig for lån med pant i eiendom, der belåningsgrad og verdsettelsesprinsipper får større betydning. Endringene påvirket bankens kapitalkravsberegning betydelig og bidro til å øke den konsoliderte rene kjernekapitalen med i overkant av tre prosentpoeng på innføringstidspunktet. Flere andre banker opplevde tilsvarende effekter som har gitt betydelig med vekstkapital og -muligheter for standardbankene. Dette har vært en medvirkende årsak til den økte konkurransen og marginpresset i markedet i andre halvår.

Resultat etter skatt for året ble 361,2 millioner kroner, tilsvarende en egenkapitalavkastning på 10,1 prosent. I tillegg bidro verdiøkning på bankens strategiske aksjeinvesteringer til at årets totalresultat ble 497,7 millioner kroner og egenkapitalavkastning målt ved totalresultatet på 13,4 prosent. Dette er tidenes høyeste resultat for Skagerrak sparebank. I kombinasjon med bankens gode soliditet, gir dette mulighet for en betydelig utdeling av utbytte til egenkapitalbeviseiere og en stor overføring av midler til allmennyttige formål via bankens gavefond.

Skagerrak Sparebank er medeier i fem eiendomsmeglerselskaper. Fire av selskapene har franchiseavtale med Aktiv Eiendomsmegling, mens Best Eiendomsmegler driver under eget merke og konsesjon. Bankens eiendomsmegler-forretninger er alle godt etablerte i sine markedsområder, har god kundetilgang og et godt samarbeid med banken. Samlet resultat i alle selskapene ble om lag 2 millioner kroner. Ved utgangen av 2025 var det 26 personer ansatt i selskapene.

Skagerrak Sparebank er aksjonær i Eika Gruppen AS og en av alliansebankene i Eika-alliansen som består av rundt 40 lokalbanker, Eika Gruppen og Eika Boligkreditt.

Eika Gruppen leverer produkter, tjenester og stordriftsfordeler til bankene i alliansen. Gjennom gruppens produktselskaper leveres det konkurransedyktige produkter og tjenester innenfor fire ulike områder; finansiering, forsikring, sparing og eiendomsmegling. I tillegg leveres det fellestjenester på en rekke sentrale områder for bankene.

Bankene i Eika alliansen har en samlet forvaltningskapital på om lag 550 milliarder kroner og 2.600 ansatte, noe som gjør alliansen til en av de største og viktigste aktørene i det norske bankmarkedet. Med 198 bankkontorer over store deler av landet, er Eika-bankene til stede med avgjørende bidrag til vekst, utvikling og verdiskaping i sine lokalsamfunn.

Lokalbankene i Eika Alliansen bidrar til økonomisk vekst og trygghet for privatkunder og lokalt næringsliv. Bankene har lokalt ansatte, kompetente rådgivere med et personlig engasjement og effektive rådgiverløsninger. Sammen med noen av de beste kundeløsningene i den digitale hverdagsbanken, gir dette kundene unike kundeopplevelser. Det er denne samlede kundeopplevelsen som er lokalbankenes viktigste konkurransefortrinn og som har gjort at lokalbankene i Eika har blant landets mest tilfredse kunder både i person- og bedriftsmarkedet.

Eika Boligkreditt er lokalbankenes boligkredittforetak, direkte eid av 55 norske lokalbanker. Eika Boligkreditts hovedformål er å sikre lokalbankene tilgang til langsiktig og konkurransedyktig finansiering. Selskapet har tillatelse til å finansiere sin utlånsvirksomhet ved utstedelse av internasjonalt ratede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Det innebærer at Eika Boligkreditt har mulighet til å oppta lån i det norske og internasjonale finansmarkedet, og til enhver tid søker finansiering der man oppnår markedets beste betingelser. Gjennom Eika Boligkreditt får alliansebankene dermed tilgang på langsiktig og svært gunstig finansiering, og kan opprettholde konkurransekraften mot større norske og internasjonale banker. Eika Boligkreditt har en forvaltningskapital på om lag 126 milliarder kroner og er en viktig bidragsyter til at lokalbankene oppnår redusert finansieringsrisiko og kan opprettholde konkurransedyktige betingelser på boliglån.

Bankens eierandel i Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS var ved årsskiftet henholdsvis 7,18 prosent og 9,76 prosent.

Bankens investering i Eika Gruppen er ved utgangen av året verdsatt til 693 millioner kroner i Eika Gruppen og 604 millioner kroner i Eika Boligkreditt. Aksjepostene i Eika innregnes i utvidet resultat og bidro i 2025 med en gevinst på 136,5 millioner kroner. Aksjepostene verdsettes basert på siste observerbare emisjonskurs og interne beregningsmodeller.

Banken mottok om lag 56 millioner kroner i utbytte fra Eika Gruppen i 2025.