ÅRSRAPPORT 2025

Bankens netto renteinntekter økte fra 540,4 millioner kroner i 2024 til 557,9 millioner kroner i 2025. Målt mot bankens gjennomsnittlige forvaltningskapital ble rentenettoen redusert fra 2,22 (2,15 proforma) prosent i 2024 til 1,99 prosent i 2025. Bakgrunnen for reduksjonen i rentenetto er kutt i styringsrente samtidig som konkurransen gjennom året har vært høy. En betydelig andel av årets utlånsvekst har vært i bankens direktebankkonsept, NORDirekte. Utlånsmarginen i dette konseptet er noe lavere enn i banken for øvrig. I tillegg har en stor andel av disse utlånene blitt etablert i Eika Boligkreditt. Renteinntektene fra lånene blir da inntektsført som andre driftsinntekter, og inngår ikke i beregningen av rentenetto.

Andre driftsinntekter inkluderer bankens inntekter fra blant annet salg av forsikrings- og spareprodukter, gebyrer, utbytter og resultat fra finansielle investeringer samt renteinntekter fra utlån i Eika Boligkreditt.

Andre driftsinntekter økte fra 187,5 millioner kroner i 2024 til 228,4 millioner kroner i 2025. Hovedårsaken til økningen er økte inntekter på bankens portefølje i Eika Boligkreditt, økte provisjonsinntekter og høyere utbytte fra aksjeinvesteringer.

Aksjepostene innregnet i resultatet og bidro i 2025 med en gevinst på 17,5 millioner kroner. Gevinsten skyldes i all hovedsak verdiutvikling i bankens investering i Lea Bank. Denne posisjonen ble realisert til markedskurs i 3. kvartal. Resultatet av øvrige effekter fra finansielle instrumenter, herunder verdiendring på obligasjonsinvesteringer, utlignet hverandre i stor grad.

Bankens portefølje i Eika Boligkreditt (EBK) er om lag 11.385 millioner kroner ved utgangen av 2025. Bankens inntekter fra denne porteføljen fremkommer som en provisjonsinntekt i bankens regnskap, og er ikke inkludert i netto renteinntekter. Marginen på utlån plassert i EBK har hatt en positiv utvikling sammenlignet med fjoråret, hovedsakelig som følge av økt EBK-portefølje. Provisjonsinntekter fra EBK-porteføljen var om lag 65 millioner kroner i 2025, mot 55 millioner kroner i 2024.

Totale netto provisjonsinntekter var 140,6 millioner kroner i 2025, mot 121,8 millioner kroner i 2024. Økningen sammenlignet med fjoråret skyldes hovedsakelig økte marginer fra EBK-porteføljen. I tillegg økte provisjonsinntekter fra salg av både spare- og forsikringsprodukter. Med bakgrunn i bankens strategi om å være en helhetlig økonomisk rådgiver for våre kunder, forventes det videre vekst i provisjonsinntekter fra breddeproduktene i årene fremover.

Driftskostnadene i 2025 utgjorde 334,7 millioner kroner mot 340,6 millioner kroner i 2024.

Lønn- og personalkostnadene har økt fra 166,3 millioner kroner til 182,3 millioner kroner i 2025. Sammenlignet med proformatall er økningen 6,9 millioner kroner. Økningen skyldes i all hovedsak generell lønnsvekst. Antall ansatte er redusert igjennom året, og dette ressursbruk og -optimalisering vil være sentralt i driften av banken også i årene fremover.

Andre driftskostnader er redusert fra 157,5 millioner kroner til 134,7 millioner kroner i 2025. Sammenlignet med proformatall er reduksjonen 27,5 millioner kroner, tilsvarende en reduksjon på om lag 17 prosent. Bakgrunnen for kostnadsreduksjonen er en gevinstrealisering etter fusjon samt at 2024 var preget av høye engangskostnader i forbindelse med fusjonsarbeidet. Det er forventes en stabil kostnadsutvikling i årene fremover, hvor videre effektivisering av prosesser og synergiuttak etter fusjonen fremdeles vil ha høy oppmerksomhet.

For året samlet har banken resultatført et positivt kredittap (inntekt) på 2,1 millioner kroner, mot et kredittap på 14,3 millioner kroner i fjor. Målt som prosentandel av gjennomsnittlig brutto utlån, utgjør tap i 2025 0 prosent mot 0,09 prosent i 2024.

Engasjementer misligholdt over 90 dager har økt sammenlignet med tilsvarende periode i fjor og ved årsslutt. Økningen skyldes enkelte engasjementer som tidligere har vært klassifisert som andre kredittforringende engasjementer, har overskredet 90 dagers mislighold. Engasjementene er godt kjent og følges opp tett gjennom bankens prosesser med slike engasjementer. Engasjementene er vurdert og tatt hensyn til i nedskrivningsvurderinger ved utgangen av kvartalet. Totalt kredittforringede engasjementer utgjør 1,23 (1,25) prosent av bankens utlån på egen balanse. Nedskrivninger i steg 3 som andel av kredittforringede engasjementer er 22,2 (21,9) prosent.

Med bakgrunn i de siste års økte markeds- og makroøkonomiske usikkerheter som følge av både Covid-pandemien og etterfølgende markert økning i markedsrenter, har banken innregnet en generell tilleggsnedskrivning av utlån i balansen. Bankens utlånsportefølje har imidlertid håndtert den siste tids utfordringer på en god måte. Tilleggsnedskrivningene har dermed blitt tilbakeført/reversert gradvis gjennom hele 2025 med totalt 15,0 millioner kroner. Ved utgangen av 2025 er tilleggsnedskrivningene ferdig reversert, slik at tilsvarende effekt ikke vil være aktuell i 2026.

Justert for reversering av tilleggsnedskrivingene er årets tap målt som prosentandel av gjennomsnittlig brutto utlån på 0,06 prosent, som anses som et lavt nivå.

Bankens utlånsportefølje innehar en moderat kredittrisiko og utsatte engasjementer har blitt jevnlig fulgt opp i tråd med gjeldende policy.

Bankens soliditet er betydelig styrket i 2025. CRR3 ble innført i Norge fra 1. april. Endringene fra regelverket for standardmetoden innebærer mer risikosensitive risikovekter enn i CRR2, særlig for lån med pant i eiendom, der belåningsgrad og verdsettelsesprinsipper får større betydning. Dette medførte en betydelig positiv effekt for bankens soliditet.

Egenkapitalen var ved årsskiftet 3.959 millioner kroner mot 3.685 millioner kroner ved utgangen av fjoråret. Avsatt utbytte på 197,2 millioner kroner er inkludert i bankens opptjente egenkapital per 31.12.2025.

Ved utgangen av året var konsolidert netto ansvarlig kapital 3.881 millioner kroner og beregningsgrunnlaget på 15.026 millioner kroner. Det ga en kapitaldekningen ved utgangen av året på 25,83 prosent, mot 23,40 prosent i fjor. Konsolidert kjernekapitaldekningen utgjør 23,61 prosent i 2025 mot 21,47 prosent i 2024, mens ren kjernekapital er beregnet til 22,09 prosent mot 20,11 prosent i fjor.

Uvektet kjernekapitalandel (LR) er beregnet til 11,52 prosent ved utgangen av 2025, mot 12,17 prosent i fjor. På konsolidert basis LR 8,38 prosent.

Banken rapporterer kapitaldekning konsolidert med eierandel i samarbeidsgrupper. Banken har, ved utgangen av 2025, en eierandel på 7,18 prosent i Eika Gruppen AS, 9,76 prosent i Eika Boligkreditt AS og 0,75 prosent i Kredittbanken ASA.

Styret anser bankens soliditet som svært god ved utgangen av 2025 og gir store muligheter og fleksibilitet i bankens strategiske vurderinger fremover.

Forvaltningskapitalen var 28.482 millioner kroner ved utgangen av året. Dette er en økning på 1.542 millioner kroner fra 2024. Sum forretningskapital, inklusive lån formidlet til Eika Boligkreditt AS, var 39.867 millioner kroner per desember 2025.

Brutto utlån til kunder var 22.083 millioner kroner mot 21.550 millioner kroner i 2024. Banken har i 2025 hatt en kredittvekst tilsvarende 2,5 prosent på egen balanse. Utlånsvekst inklusive overføringer til Eika Boligkreditt AS (EBK) har imidlertid vært på 2.751 millioner kroner som tilsvarer en samlet utlånsvekst på 9,0 prosent i 2025. Ved årsskiftet har banken en låneportefølje på 11.385 millioner kroner i EBK. Utlånsvolumet i EBK inngår ikke i bankens balansetall.

Av utlånsveksten er om lag 1.252 millioner kroner fra NORDirekte, mens 1.000 millioner kroner gjelder privatmarkedet for øvrig. Om lag 500 millioner kroner av utlånsveksten er fra bedriftsmarkedsporteføljen.

De samlede innskudd fra kunder var 17.509 millioner kroner ved utgangen av året mot 16.648 millioner kroner i 2024, tilsvarende en innskuddsvekst på 5,2 prosent i 2025. Innskuddsdekningen på egen bok ved utgangen av 2025 var 79,6 prosent mot 77,3 prosent ved utgangen av 2024.

Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. Vekst og innskuddsmarginer følges tett og vurderes mot alternative finansieringskilder.

Banken har totalt utestående obligasjonslån med bokført verdi på 6.562 millioner kroner ved utgangen av året. Banken har gjennom hele året opplevd god tilgang til finansiering og likviditet ved behov.

LCR (Liquidity Coverage Ratio) er et regulatorisk krav som sikrer at banken har tilstrekkelig likvide midler til å dekke kortsiktige forpliktelser i en stresset situasjon. Bankens minstekrav er til enhver tid 100 prosent dekning. Ved utgangen av 2025 var bankens dekning 285 prosent, som gir god margin til regulatorisk krav.

NSFR (Net Stable Funding Ratio) er et regulatorisk krav som sikrer at banker har en stabil finansieringsstruktur over lengre tid. Bankens minstekrav er til enhver tid 100 prosent dekning. Ved utgangen av 2025 var bankens dekning 155 prosent. Også for NSFR er det god margin til regulatorisk krav.

Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er endret fra -961 millioner kroner i 2024 til 352 millioner kroner i 2025. Veksten i utlån på egne bøker har vært mindre enn innskuddsveksten i 2025. Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter var -160 millioner kroner i 2025, mot 896 millioner kroner i 2024. I 2024 ble banken netto tilført likviditet som følge av fusjonen.

Likviditetsbeholdningen ved utgangen av 2025 var på 555 millioner kroner, mot 367 millioner kroner i 2024.

En effektiv risikostyring er et viktig element for at banken skal nå sine strategiske målsettinger. Banken har etablert egne risikostrategier, der det er konkretisert styringsmål og rammer. Disse strategiene revurderes minst årlig i sammenheng med bankens øvrige planprosesser.

Utviklingen i risikobilde rapporteres periodisk til styret. En viktig del av bankens risikostyring er vurdering av totalkapitalbehov (ICAAP – Internal Capital Adequacy Assessment Process). I denne prosessen foretas det vurderinger av risikoer banken er eksponert mot med tilhørende vurdering av styring og kontroll. Basert på denne vurderingen foretas en beregning av kapitalbehovet

Banken har etablert rammer basert på vedtatt risikotoleranse og overordnet strategi for kredittområdet. Bankens kredittrisiko skal være moderat. Bankens policy for kredittrisiko beskriver krav, rammer og organisering på kredittområdet. Risikoen styres i tillegg gjennom rutiner og retningslinjer. Banken har etablert en fullmaktsstruktur ved innvilgelse av lån og kreditter, og har for større kredittsaker etablert en kredittkomité bestående av blant annet av administrerende direktør, kredittsjef og direktør bedriftsmarked.

Lån og kreditter gis bare til personer og selskap som har evne og vilje til å betjene sin gjeld med løpende inntekter eller inntjening fra sin virksomhet. Banken beregner kundens evne til å betjene gjelden (likviditetsoverskudd) med utgangspunkt i inntekter, utgifter, samt renter og avdrag. Kundens evne til å tåle likviditetssvingninger på kort og lang sikt skal også tillegges vekt.

Alle lån og kreditter etableres som hovedregel med første prioritet i betryggende sikkerhet. Banken har retningslinjer som definerer hvilke verdier av de ulike sikkerhetstyper banken legger til grunn for å vurdere sikkerhetsdekningen av et engasjement.

Bankens policy for likviditetsrisiko fastsetter krav og rammer for styring av bankens likviditetsrisiko. Med likviditetsrisiko forstås risikoen for at banken ikke klarer å innfri sine gjeldsforpliktelser. Likviditetsrisiko er også risikoen for at banken ikke kan refinansiere sin gjeld og/eller finansiere sin aktivitet uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på likvide eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering.

Bankens likviditetsrisiko skal være lav. Dette innebærer at banken skal være forsvarlig og langsiktig finansiert, i hovedsak med innskudd, og banken skal ha en likviditetsbuffer som sikrer tilgang på finansiering i krisesituasjoner. Likviditetsbuffer er en betegnelse på de ulike likviditetsreserver som banken har. Det er definert størrelse på likviditetsbufferen som følges opp i hver rapportering av likviditetsprognoser.

LCR (Liquidity Coverage Ratio) er myndighetenes mål for størrelse og kvalitet på likviditetsreservene. Banken skal til enhver tid ha en LCR som tilfredsstiller kravet fra myndighetene.

Bankens policy for markedsrisiko fastsetter rammer for tillatte instrumenter, samt rammer for renterisiko og valutarisiko. Rammene er basert på vedtatt risikotoleranse og overordnet strategi for området. Risikoen styres i tillegg gjennom etablerte rutiner og retningslinjer.

Bankens markedsrisiko skal være moderat.

Bankens verdipapirportefølje skal først og fremst sikre at banken har en tilfredsstillende likviditetsbeholdning av lett omsettelige verdipapirer (LCR-kvalitet). Beholdningen skal også sikre at banken har tilgang på likviditet i en normalsituasjon og i en krisesituasjon. Banken ønsker i noen grad å ta markedsrisiko for å øke avkastningen ut over det som følger av denne likviditetsforvaltningen. Dette er gjort ved at styret har satt rammer for omløpsaksjer og industriobligasjoner.

Bankens operasjonelle risiko skal være moderat. IKT-systemene, som er forretningskritiske for banken, har gjennomgått oppdateringer og forbedringer løpende og alle systemene har vært stabile gjennom hele året. Nytt regelverk fra EU, DORA (Digital Operational Resilience Act) trådte i kraft 1. juli 2025. Regelverket skal sikre at "finansinstitusjonene og deres IT-leverandører er godt rustet til å motstå og håndtere fysiske og digitale trusler som cyberangrep og systemfeil". Banken samarbeider med Eika om utarbeidelse og implementering av oppdaterte policydokumenter med tilhørende retningslinjer.

Bankens operasjonelle risiko etter fusjon er redusert ved at systemer, rutiner og arbeidsprosesser er samordnet og tilpasset den fusjonerte banken.

Banken har etablert gode styringsrutiner for alle områder. Alle policydokumenter og rutiner oppdateres minimum en gang per år.

Banken jobber daglig med å vurdere, styre og redusere operasjonell risiko. Dette gjøres blant annet gjennom:

• Etablerte retningslinjer for vesentlige risikoer og forretningsområder
• Rapportering av operasjonelle hendelser til styret
• Styrerapportering av «kritiske risikoindikatorer» for operasjonell risiko (KRI)
• Årlig internkontrollgjennomgang
• Arbeid utført av uavhengig risikostyrings- og compliancefunksjon

Banken ser optimistisk på det kommende året, med forventninger om fortsatt vekst og styrket posisjon i markedet. Banken har en kapitalsituasjon og distribusjonskraft som gir store muligheter for videre lønnsom vekst, samtidig som det vil arbeides videre med effektivisering av bankens prosesser og realisering av synergieffekter etter fusjonen. Det er hard konkurranse om både utlåns- og innskuddskundene, og det forventes økt press på bankens marginer. Imidlertid er bankens lokalbankkonsept og direktebankkonseptet i NORDirekte godt tilpasset både den lokale og nasjonale markedssituasjonen.

Det er fremdeles høy usikkerhet både rundt den geopolitiske situasjonen samt utviklingen i det globale rentemarkedet og inflasjonen her hjemme. Norges Banks rentebane gir noe sannsynlighet for rentekutt også i 2026. Dette kan gi mulighet for økt aktivitet i boligmarkedet samtidig som husholdningenes gjeldsvekst kan tiltar.

Styret anser at banken er godt rustet til å møte både usikkerhetene og mulighetene i året som kommer - og ser frem til et år med fortsatt lønnsom vekst og bedret bankdrift.

Basert på resultatet for 2025 foreslår styret et ordinært utbytte på 10,62 kroner per egenkapitalbevis. Grunnet bankens gode kapitalsituasjon foreslås det også et utvidet utbytte på 2,66 kroner, totalt 13,28 kroner per egenkapitalbevis. Dette gir en direkteavkastning på 9,2 prosent basert på bokført verdi ved årsslutt. I tillegg til utbytte foreslås om lag 150 millioner kroner disponert til bankens gavefond for 2025. Dette sikrer likebehandling mellom bankens kapitalklasser.

(I hele tusen)